Tilrettelegging

Barn som ikke følger normal opplæring i barnehage eller skole og som trenger alternativer til den vanlige strukturen, møter ofte TEACCH eller EIBI, eller andre opplæringsmetoder. Det er mange gode metoder for innlæring og alle har sine styrker og svakheter.

Det viktigste er å sette det opplæringen i et system som gir forutsigbarhet, forståelse og progresjon hos barna. Samtidig er det fint at det er lett å gjennomføre for de voksne, som vil minimere forskjeller mellom hvordan de voksne gjennomfører øktene.

​

Her kommer noen anbefalinger når man skal sette opp en struktur rundt opplæringen:

(De vil man kjenne igjen om man har kjennskap til f.eks. TEACCH eller EIBI)

​

• Fordel arbeidsoppgavene i kurver, bokser, skuffer eller permer. Da har alle oppgavene sin faste plass og det er lett å hente dem frem. Da er det også mulig at elevene selv lærere seg å hente oppgavene selv.

• Sett ett kjennemerke på hver oppgave.

  • Det kan være alt fra symboler, til tall, til bokstaver, eller en kombinasjon.​

  • Ha merkene godt synlig, slik at elevene selv kan finne dem.

  • Ha en sekvensplan på pulten til eleven med samme merker som på boksene, da kan eleven selv se rekkefølge på oppgavene og igjen kan selv etter hvert holde oversikt over hva hen skal gjøre.

• Hvis man har oppgaver som man blir ferdig med, som f.eks. ark man skriver svar på, så kan det være lurt å ha en egen fullført/ferdig boks/skuff/kurv/perm.

• Registrering av opplæringen.

  • Registrere hvilke oppgaver som er gjennomført.​

  • Registrere hvor mye hjelp eleven trengte for å mestre oppgaven.

  • Registrere om noen oppgaver er for vanskelig eller for lett, som krever forandring.

  • Registrere progresjon i opplæringen av F.eks. ord eller tall.

  • All type registering fører til at man får bedre oversikt over progresjonen og om opplæringen treffer eleven. Dette er spesielt viktig om man ikke ser noe progresjon hos eleven, så kan man gå inn å se hva som ligger bak det. Er det oppgaven som må endres, blir opplæringen gjennomført i det hele tatt eller er oppgavene for lett eller vanskelig.

• Skjema til hver oppgave som sier noe om:

  • ​Hva er målet til oppgaven, hva skal læres. (IOP)​​

  • Hvordan skal oppgaven gjennomføres/legges frem for eleven.

  • Hvordan ønsker vi at eleven skal respondere.

  • Hvilke metoder har vi for å støtte/hjelpe eleven med oppgaven.

• Evaluer i faste intervall eller ved klare tegne på at endring er nødvendig.

  • Anbefaler faste tider for evaluering rundt oppgavene. F.eks. to måneder etter oppstart.

  • Ofte kan det være bra å gi oppgavene litt tid for å se om elevene trenger den tiden for å mestre, samtidig ikke for lang tid da det kan vise seg at oppgavene må justeres.

  • Men ser man gjennom registering at en oppgave alltid blir registrert som at den er for vanskelig og man ser ingen progresjon, så gjør man evaluering tidligere, for å se etter mulige endringer. Ikke vent for lenge.

​