Temabanken

Det å kunne oppnå oppmerksomhet fra personer rundt oss er en veldig viktig ferdighet, som alle har behov for å kunne.

​​

Vi trenger oppmerksomhet fra andre når:

• det er noe vi ønsker oss (mat, drikke, leker, gå tur...)

• det er noe vi vil unngå (jeg vil ikke være med, jeg er ikke sulten...)

• vi trenger hjelp (kle på, finne noe, åpne noe...)

• vi skal dele noe (jeg er trist, jeg er glad, jeg har vondt...)

• vi ønsker å være sosiale (samhandle, leke, snakke...)

​

Oppmerksomheten i seg selv kan også ses på som sosiale behov. Gjennom at noen ser oss, snakker til oss, gir oss av sin tid, og at vi er i fokus.

​

Denne typen oppmerksomhet blir ofte glemt/oversett hos barn uten verbalt språk. Der andre barn og voksne kan be om den type sosial oppmerksomhet, så har ofte ikke de uten verbalt språk samme mulighet.

​

Når de kommer bort å lager lyd, sier enkeltord, tar på oss, roper, kaster, slår, sparker eller andre former for oppmerksomhet, så får de ofte tilbake at vi ser på dem og sier "hva er det?". I neste steg har de ofte ikke flere ord, bilder eller tegn å bruke, så blikket og ordene er alt de får tilbake.

 

I samme situasjon for barn med verbalt språk flere muligheter til sosial interaksjon:

Kan vi leke, tulle, tøyse, hoppe, danse, smile, lage grimaser, høy lyd, lav lyd, kile, løfte, sitte på fanget, springe/løpe...

​

Dette ender ofte opp med at barnet selv på finne egne metoder for å få oppnå ønsket sosial interaksjon med de rundt seg. Det kan være å kaste ting, rope, løpe bort, klore, slå eller sparke. De atferdsuttrykkene er noe de vet gjør at vi gir dem oppmerksomhet og ofte mer enn bare et blikk.

​

Så hvis ikke vi gir barna ferdighetene for å oppnå vår oppmerksomhet på et adekvat måte, og at de kan be om det de ønsker av deg, så vil de fortsette å bruke egne alternative metoder. Behovene deres forsvinner ikke selv om vi fjerner uttrykksformen deres. For eksempel om barnet kaster leker for å få deg til å leke med dem, så fjerner du lekene, så har du fjernet uttrykksformen deres, men ikke behovet for lek. Så da må barnet finne andre metoder for å få deg til å leke med dem.

​

Husk!

Negativ oppmerksomhet er mye bedre enn ingen oppmerksomhet. Så om vi tilfører negative konsekvenser eller straff, som respons på barnets atferd, så betyr ikke det at atferden vil reduseres. For om de slutter å gjøre noe, så får de ofte ikke oppmerksomhet lengre, noe som er mye verre enn at du er høylytt eller er sint i stemmen.

​

Så man kan overse uønsket atferd for å oppnå oppmerksomhet, men man må så finne ut hva de ønsker å oppnå, og hjelpe dem å komme dit. Samtidig som man roser atferd som er ønskelig.

 

- Det å gjøre "rett" og følge beskjed, må ikke føre til at man blir oversett eller glemt.

​

​

​

​

​